3 år ute og naturen hadde flyttet inn

hhhh

Noen sykler kommer inn på verkstedet og trenger nye bremseklosser.

Andre kommer inn og har utviklet sitt eget økosystem.

Denne gamle Merida AL-BON-TECH 860 hadde stått ute hos tanta mi i omtrent tre år. Og når jeg sier ute, mener jeg ute. Regn, snø, sommer, vinter – hele pakka.

Da jeg hentet den inn var det opptil flere små beboere som hadde etablert seg i de gamle dekkene. Jeg tror egentlig de hadde mer bruksrett på sykkelen enn jeg hadde. 😅

Kjedet var rustent. Drev og gir så ikke særlig optimistiske ut. Vaiere og diverse annet hadde sett sine bedre dager. Og da jeg begynte å demontere sykkelen, kom høydepunktet:

Krankhuset var fullt av vann.

Ikke noen dråper heller. Det kom en ordentlig brunoransje suppe ut på verkstedgulvet.

På dette tidspunktet er det nok mange som hadde konkludert med én ting:

Kast den.

Men det er jo nettopp slike sykler jeg har vanskelig for å gi opp.

Under dritten lå det fortsatt en skikkelig sykkel

Da alt var demontert og jeg fikk sett ordentlig på ramma, viste det seg at den gamle Meridaen slett ikke var ferdig.

Og jeg hadde heller ikke lyst til å gjøre den om til en moderne sykkel.

Det gamle Shimano Exage-utstyret hører hjemme på denne sykkelen. Så i stedet for å rive av alt gammelt og erstatte det med nytt, ble delene demontert, rengjort og satt i stand der det var mulig.

Bakgiret er kanskje det beste eksemplet. Se på førbildet og sammenlign med hvordan det ser ut nå. Det er samme gir.

Det er noe av det jeg liker aller best med gamle sykler: Møkk, rust og mange års forsømmelse betyr ikke nødvendigvis at en del er utslitt.

Noen ganger trenger den bare noen som gidder.

Litt nytt fikk den selvfølgelig

Alt kan og skal ikke reddes.

Sykkelen fikk blant annet nytt kjede og det som ellers måtte erstattes for å gjøre den ordentlig brukbar igjen. Og de gamle dekkene – inklusive leieboerne – fikk pensjonere seg.

I stedet fikk Meridaen et par Schwalbe Billy Bonkers med brune dekksider.

Det var egentlig prikken over i-en.

Den svarte og grønne originalramma våknet plutselig til liv igjen, og noen små grønne detaljer fikk snike seg inn for å hente opp fargen i den gamle grafikken.

Jeg har heller ikke forsøkt å få ramma til å se ny ut. Den har riper og merker etter et langt liv, og det synes jeg den skal få beholde.

Dette er ikke en ny sykkel.

Det er en gammel sykkel som har fått livet tilbake.

Fra bolig for smådyr til sykkel igjen

Jeg synes denne Meridaen oppsummerer ganske godt hvorfor jeg driver ER Sykkel.

Altfor mange sykler blir vurdert ut fra hvordan de ser ut akkurat nå. Rustent kjede, flate dekk og noen år ute – og dermed konkluderer man med at hele sykkelen er søppel.

Men et rustent kjede koster ikke en ramme livet.

Møkk er ikke det samme som slitasje.

Og gammelt er definitivt ikke det samme som dårlig.

Denne hadde stått ute i tre år. Den hadde vann i ramma, rust på drivverket og dyr boende i dekkene.

Nå er den klar for mange nye år på veien.

Og jeg må innrømme én ting til:

Denne gangen husket jeg faktisk å ta før-bilder.

Det er nesten den største sensasjonen av dem alle. 😂